Vil lære alle innvandrere å svømme

– 95 prosent av det norske folk bor i nærheten av sjø eller vann. Skal flerkulturelle mennesker bli integrerte i det norske samfunnet, er det vesentlig at de får svømmeopplæring, sier Per Rune Eknes, president i Norges Svømmeforbund.

Bare én av to norske tiåringer kan svømme, ifølge en undersøkelse fra 2009, men likevel er svømming og bading om sommeren en sentral del av den norske fritidskulturen. Dette bør innvandrere få ta del i, mener Eknes.

– Når innvandrere kommer til landet vårt får de ulike kurs. Der bør svømmeopplæringen være med. Svømming er en sentral del av vår kultur. Svømming har også vist seg å være et godt verktøy for å integrere og sosialisere innvandrere, det forebygger drukning, og svømming gir innvandrere en fysisk aktivitet, sier Eknes.

Uvant med svømming

Forslaget om svømmeopplæring for alle innvandrere, faller i god jord hos Samba Nije, leder i Det felles innvandrerråd i Hordaland. Han sier svømming er uvant for mange innvandrere.

– Mange innvandrere har aldri drevet med svømming, og det er nytt for dem at det er en del av kulturen. Hvis innvandrere lærer seg å svømme, tror jeg det bare er bra for integreringen, og det er vi positive til. Når du svømmer, kommer du deg ut, treffer andre mennesker og blir sosialisert, sier Nije.

Kursene fylles opp

Flere kommuner satser på svømmeopplæring for innvandrere, men i Bergen har dette tatt litt av de siste halvåret. Tilbudet har vokst fra tre kurs i uken til ni. Etterspørselen er så stor at nye kurs blir fylt opp med en gang.

– Vi kunne fylt mange flere kurs, men problemet er bassengkapasiteten, sier Marte Brunborg, fagkonsulent i Idrettsservice i Bergen kommune. Hun er enig i forslaget om å gjøre svømmeopplæring til en naturlig del av mottaksapparatet for innvandrere.

– Mange har veldig lave svømmekunnskaper når de kommer til Norge. Å få svømming som en de av introduksjonsprogrammet, er en veldig god idé, synes Brunborg.

I burkini

En gang i uken møtes rundt 10 damer til svømmekurs for viderekomne i Landåshallen i Bergen. Godt voksne kvinner som nylig har lært seg å svømme, øver seg i å kråle. De fleste har vanlig badedrakt, mens en bruker såkalt burkini, et antrekk som minner om en skøytetrikot. Kursene for voksne innvandrere er kjønnsdelte.

Irene Hjelmaas, svømmeinstruktør i Bergen Svømme- og Livredningsklubb, som står for kurset, sier flere og flere flerkulturelle tar inn over seg at svømming er en del av det å bo i Norge.

– Det er en del av den norske kulturen at barn skal lære å svømme. Hvis alle barna i gaten går for å bade, vil du være trygg på at ditt barn kan svømme. For mange er det også viktig at de er i stand til å passe på barna sine, om de skulle falle uti, sier Hjelmaas.

Tre svømmende damer

VIRGINIE SHISEKEDI (43): – En dame kan ikke bare gå og svømme

Tshisekedi var 20 år da hun først begynte å lære å svømme, sammen med noen venner på et hotell i Rwandas hovedstad Kigali.

– Men svømming er ikke vanlig i Rwanda. Det er ikke kultur for det. Jeg tipper at 95 prosent ikke kan svømme, sier Tshisekedi.

Det vesle landet Rwanda grenser til land som Uganda, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo. Men ikke til havet.

– De som likevel bor nært vann, leker i vannet, men de kan stort sett ikke svømme. Det er mest gutter og menn som prøver seg på svømming uten å kunne det, og mange drukner. De har ikke armringer eller svømmeinstruktører, men hopper likevel uti.

I Rwanda har menn et helt annet spillerom enn kvinner.

– Damer skal være hjemme. En dame kan ikke bare si at i dag går jeg og svømmer. Du må ha en god forklaring hvis du skal gjøre slikt. Hvis du er jente og driver med idrett, sier folk at du er akkurat som en mann. Du må være modig for å tåle det.

HOLACE ERTKJERN (60): Fryktet lukten av klor

Ertkjern vokste opp i en liten landsby i Sør-India. Det var ikke noe basseng der hun kunne lære å svømme.

– Det er ikke vanlig å kunne svømme i India. De som bor ved kysten eller har penger kan kanskje svømme, men ellers er det ikke vanlig. Barna lærer det ikke på skolen, forteller Holace.

I Norge har hun lært seg å svømme, men hun var godt voksen før svømmedyktigheten kom. Mye av grunnen til at hun ikke fikk prøve seg på svømming i India, hang også sammen med at hun er 
kvinne.

– Foreldrene mine var gammeldagse. Min bror fikk lære seg å svømme, men jeg som var jente, skulle ikke lære svømming, sier Ertkjern. Broren ga henne også vannskrekk.

– Min bror dro meg under vannet, og det har jeg levd med siden. Bare lukten av klor kunne gi meg frykt. Nå må jeg holde svømmingen ved like for at vannskrekken ikke skal komme tilbake.

TAMBUDZAI JAKOBSEN (45): Krokodiller gjorde bading vanskelig

Jakobsen fra Zimbabwe vokste opp i et land uten kyst, men med mange elver og basseng.

– De fleste kan svømme i Zimbabwe. Da jeg vokste opp der på 80-tallet var det en del basseng folk kunne svømme i. Og hvis skolene hadde svømmebasseng, var det svømmeopplæring. Det er ingen kulturelle hinder for å lære å svømme, sier Jakobsen. Elvene var det verre å bade i.

– I noen av elvene er det krokodiller.

45-åringen seg ikke å svømme skikkelig før i fjor, på svømmekurs. Hun kom til Norge i 1985, men det tok lang tid før hun gikk inn for å lære seg svømming.

– Jeg vet ikke hvorfor det tok så lang tid for meg å lære å svømme. Jeg kunne svømme litt, men jeg har angst for vann. Kurset her i Norge er kjempefint. Jeg lærer veldig mye.

– Jeg har barn, og synes det er kjekt å kunne svømme med dem på ferie.