Vil ha gratis kostholdskurs

Gunwald Olseth var aktuell for fedmeoperasjon, men valgte livsstilsendring og gikk ned 35 kilo. For syv år gamle Krister Olseth er hverdagen definitivt blitt kjekkere etter at pappa Gunwald Olseth (42) gikk ned 35 kilo og kom i form.

– Nå er jeg mye mer med sønnen min. Tidligere kunne jeg å la være å melde ham på ting som fotball og svømming, men nå er jeg i form til å være med ham. Alt er blitt mer lystbetont, sier Gunwald Olseth.

42-åringen fra Flaktveit hadde over 40 i BMI og slankeoperasjon ble nevnt som en mulighet. Han visste at det var lurt med trening og sunn mat, men kom inn i en ond sirkel med inaktivitet og at han «spiste trøst». Spising ga ham følelsen av å være lykkelig.

Nå er Olseth en ny mann. Treningen har tatt ham og søppelmaten er valgt bort. Olseth valgte behandling på Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter i Sunnfjord i stedet for slankeoperasjon. Der gir Helse Vest tilbud om livsstilsendring for personer med sykelig overvekt.

Les også

90.000 oppfyller kriteriene for fedmeoperasjon i Norge

2,5 prosent av den voksne befolkningen tilfredsstiller kriteriene for fedmeoperasjon. Sykehusene vil operere dobbelt så mange som de 2500 som ble lagt under kniven i 2011.

Slank Maratonmann

I 2010 var Maratonmannen Ole Johannes Øvretveit (44) 140 kilo og hadde 45 i BMI. Det er ekstrem fedme. Nå, etter å ha slanket seg ved hjelp av mer aktivitet og bedre kosthold, er han i kjempeform. Leserne på bt.no har gjennom bloggen hans fått høre om hvordan han sto på venteliste til slankeoperasjon, takket nei og valgte å slanke seg med sunn mat og lange fjellturer i stedet.

– Jeg bandt meg til målene mine offentlig, og ble dermed tvunget til å trene og oppleve gleden med aktivitet. Og jeg visste at jeg ville komme til et punkt der jeg oppdaget hvor kjekt det er med mosjon og trening. Men overvektige opplever ikke aktivitet som lystbetont første gangen de trener, kanskje ikke tiende gangen heller.

Gratis personlig trener

Øvretveit er skeptisk til at flere og flere tar fedmeoperasjon. Han tror det er eneste utvei for en del, men frykter at mange sliter med blant annet komplikasjoner og følelsen av at de aldri mer kan kose seg med et godt måltid. Og at disse historiene aldri kommer frem i offentligheten. Han vil at samfunnet skal legge til rette for at mer mosjon og bedre kosthold skal komme som et tilbud for overvektige – før operasjon blir aktuelt.

– Ingen er født med 45 i BMI, og med kyndig veiledning kunne mange ha unngått å komme dit. Mange er sjokkerende uvitende om hva som er livsfarlig mat, sier Øvretveit.

Når en på 180 centimeter kommer opp i 100 kilo passerer vedkommende 30 i BMI. Øvretveit tror det er lurt at innsatsen fra det offentlige blir satt inn på det tidspunktet.

– Det finnes et behov for et tilbud. Kanskje burde man fått et kostholdskurs og ti gratis timer med personlig trener når man passerte 30 i BMI. Når du er blitt så stor, må du trene så lett i starten at du nesten må leies. Det første halvåret jeg trente, trente jeg meget lett, men det hadde en dramatisk effekt på vekten, sier Øvretveit, som nå har en BMI på drøyt 28.

Vil ha årlig sjekk

Gunwald Olseth er enig i at personer på vei mot å bli sykelig overvektige burde få et tilbud fra det offentlige før de måtte vurdere slankeoperasjon.

– Det hadde vært et utmerket tiltak om det utløste noen rettigheter når man kom opp i 30 i BMI. Da hadde man truffet veldig mange som var på vei oppover.

Olseth mener myndighetene bør rette konsentrasjonen mot forebygging jo før, jo heller.

– Kanskje folk burde gå årlig til sjekk og veie seg, og få et tilbud om de var blitt for tunge. Skolen bør man også gjeninnføre veiing, mener Olseth.

Øvretveit er sjeleglad for at han ikke er fedmeoperert, og storkoser seg med å ha blitt slank på «gamlemåten».

– Nå har jeg en hverdag full av overskudd. Det nye livet er i gang.

Tror samfunnet ville gått i pluss

Inger Johanne Osland, direktør ved Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter, har sans for forslaget om å tilby hjelp til overvektige før de blir så tunge at de enten kvalifiserer for fedmeoperasjon eller behandling hos dem selv. Kriteriene for de to behandlingsformene for sykelig overvekt er like. Man må enten ha over 35 i BMI med tilleggskomplikasjoner, eller over 40 i BMI.

– At det kunne utløse en rettighet om trening og veiledning når folk passerer 30 i BMI, synes jeg er en kjempeidé. Vi må jo ikke vente til folk er kjempestore før de får et tilbud, sier Osland. Direktøren har stor sans for synspunktene til Ole Johannes Øvretveit og Gunwald Olseth. På Hauglandsenteret behandler Osland & co. blant annet pasienter som prøver å gå ned i vekt og bedre livskvaliteten ved hjelp av en livsstilsendring.

– Hvis folk fikk veiledning på et tidligere tidspunkt, ville vi sannsynligvis unngått at mange fikk en dårlig helsetilstand på grunn av sin overvekt.

På Hauglandsenteret koster en behandlingsplass knapt 2000 kroner i døgnet. En slankeoperasjon hos private aktører koster rundt 100.000 kroner.

– Vi kunne ha spart mye i reparasjoner hvis vi hadde satt større ressurser inn på forebygging og et tidligere tilbud. Jeg er nokså overbevist om at det ville ha vært et plussprosjekt for samfunnet, sier Osland.

Tilbudet på Hauglandsenteret er alternativet til slankeoperasjon for sykelig overvektige. Hvorvidt kursingen i livsstilsendring gir resultater over tid, er usikkert.

– Det er fremdeles lite forskning på den type konservativ behandling vi driver med. Kirurgi vet vi at har effekt.

– Jeg er likevel overbevist om at vi trenger den type tilbud vi har, men vi trenger mer forskning på hvem som vil ha effekt av hvilken type behandling. Det er ikke alle som klarer å nyttegjøre seg av livsstilsendring.

Støtte fra Helsedirektoratet

Det må satses mer på forebygging slik at vi unngår at så mange blir så overvektige, mener avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Som Bergens Tidende skriver freddag, er rundt 90.000 mennesker er i teorien aktuelle for fedmeoperasjon i Norge, selv om mange enten ikke vil opereres, kan opereres eller er for gamle.

– Det er mange som tilfredsstiller kriteriene for operasjon. Det er bekymringsverdig at så mange personer har en så høy BMI, sier Øien.

Hun vil ikke ha en mening om kapasiteten for operasjoner bør utvides, og henviser til at det er et prioriteringsspørsmål for politikerne. Men Helsedirektoratet er uansett  opptatt av at det helsefremmende og forebyggende arbeidet får en høyere prioritet, slik som samhandlingsreformen og nytt lovverk legger opp til.

– Det er ikke umulig å gå ned i vekt, men det er krevende å  endre levevaner. Mange trenger tett oppfølging for å greie dette, og den hjelpen er det stor mangel på i dagens helsetjeneste. Enten man skal opereres eller ikke, vil kosthold og fysisk aktivitet være avgjørende for om man klarer å gå ned i vekt og opprettholde et vekttap. Hvis ikke kan man faktisk gå opp igjen i vekt etter en slankeoperasjon også, sier Øien.

Avdelingsdirektøren sier det er stor enighet om at vi ikke kan operere oss ut av fedmeproblematikken, og at hun er mer bekymret for at helsetjenesten ikke fanger opp overvekt og setter inn tiltak på et tidlig tidspunkt, og at mange ikke får den hjelpen de trenger for å kunne gå ned i vekt uten operasjon, enn at kapasiteten for slankeoperasjoner er for dårlig.

– I stedet er det mer satsing på strukturelle virkemidler som skal gjøre det enklere for befolkningen å være fysisk aktive og ha et sunt og variert kosthold som må til. For de som allerede har et vektproblem kan blant annet de planlagte frisklivssentralene være til hjelp. I frisklivssentralene vil folk få tett oppfølging og hjelp til å komme i gang med aktivitet og et sunnere kosthold. Men det tar tid å bygge ut dette tilbudet, sier Øien.