NHH-studentene løfter aller mest

Kaloriene renner av et trettitalls studenter på styrkerommet i Lehmkuhl-hallen.

– Jeg liker å trene, har gjort det hele livet, sier Erik Serigstad.

Store forskjeller

22-åringen støtter opp mens kameraten Espen Fauskanger (22) får kjørt brystmusklene på benken. De to studentene trener opp til seks ganger i uken.

– Vi er kanskje mer opptatt av hvordan vi ser ut enn de andre. Man føler seg jo bra når man har trent, sier Fauskanger.

Og det synes åpenbart studiekollegene hans også. Seks av ti studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) betaler for å trene hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Bare fire av ti studenter hos Høgskolen i Bergen (HiB) gjør det samme, ifølge tall fra SiB og NSD Stat.

– Veldig mange på studiet trener. De jeg kjenner på universitetet og høyskolen, trener ikke like mye, sier Fauskanger.

– Høyere status

Ved Universitetet i Bergen er halvparten av studentene SiB-medlemmer. Forskjellen i treningsiver mellom studiestedene overrasker Arve Hjelseth, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved NTNU i Trondheim.

– Jeg ville tippet at forskjellene var relativt små, sier han.

Ifølge Hjelseth kan noe av forklaringen på at NHH-studentene trener mer, være at studiet deres har høyere status.

– Jeg tror det å trene, som symbol på at man lever det gode liv, er viktigere jo høyere status det en driver med har. Og det er vel litt mer stas å gå ved NHH enn på Høgskolen, sier han.

– Ledertrening

Hjelseth mener også at studenter med lederambisjoner kan ha gode grunner for å trene.

– Det er en veldig utbredt oppfatning at intellektuelle prestasjoner og fysisk styrke henger sammen. Studentene er fullt klar over hvor viktig trening og den gjensidige motiveringen frem mot for eksempel «Birken» er mange steder, sier han

Saliba Andreas Korkunc, leder for Norges HandelshøyskolesStudentforening, er uenig. Han tror ikke det er ønsket om å bli fremtidige ledere som driver NHH-studentenes treningsiver.

– Vi har en veldig dyktig idrettsforening her, og studentene har flere enn 30 idrettsgrupper å velge mellom. I tillegg er hallen like i nærheten, sier han.

Mens Norges Handelshøyskole har SiB-senter på en samlet campus, er Høgskolen spredd over fem steder. Idrettssosiolog Hjelseth er enig med Korkunc i at enkel tilgang på treningssentre nok er den viktigste forklaringen på forskjellene. Det tror også lederen for studentparlamentet ved HiB, Anders K. Langset.

Vegard Iversen, førsteamanuensis i idrett ved HiB, har en annen forklaring. Han mener forskjellen i medlemstallene kan komme av at HiB-studentene bruker naturen mer enn studentene i Sandviken.

– Da trenger man jo ikke medlemskap, det kan være så enkelt som det, sier han.