Hvorfor løper Jakob (11) så fort? - aftenposten.no
  • NYNNER PÅ SANGER: Når Jakob Ingebrigtsen blir sliten, nynner han på sanger for å holde ut lenger.

    FOTO: Pål Christensen

  • TESTES: Jakob Ingebrigtsen får testet utholdenheten av dosent i treningslære ved Universitetet i Stavanger, Leig Inge Tjelta (til h.). Jakobs far, Gjert Ingebrigtsen er alltid til stede når hans yngste sønn blir testet.

    FOTO: Pål Christensen

Hvorfor løper Jakob (11) så fort?

11 år gamle Jakob Ingebrigtsen løper så fort at han blir forsket på. Det unge talentet glir rett inn i debatten om arv og miljø i utholdenhetsidrett.

Ti år gammel løp Jakob åtte kilometer på 29.56. Og han løper 1500 meter like fort som landets raskeste 13-14-åringer. Prestasjonene imponerer dosent i treningslære ved Universitetet i Stavanger, Leif Inge Tjelta, og professor Eystein Enoksen ved Norges idrettshøgskole. Begge kan se tilbake på en lang trenerkarriere, både for lokale talenter og på friidrettslandslaget.

- Det er utrolig imponerende at gutten løper så fort i ung alder, påpeker Enoksen. 

- Ja, Jakob er helt spesiell. Det er første gang jeg ser slike kvaliteter hos en så ung, norsk utøver, sier Tjelta.

I fjor spurte den erfarne utholdenhetseksperten Jakobs foreldre om han kunne få foreta målinger av talentet ved Fysiologisk Testlaboratorium på Universitetet i Stavanger. Idrettspedagogen er i utgangspunktet forsiktig med testing av barn, men har valgt å gjøre et unntak med Jakob, som løper for Sandnes IL.

- Jakob vil forskningsmessig være spennende å følge over tid. Vi vet ikke om han vil markere seg like sterkt i tenårene, men det vil være gull verdt å ha data på ham fra 10-årsalder dersom fremgangen fortsetter, påpeker Tjelta.

Les også

– Født med negativ O2

Den tidligere sprinteren Per Morten Hoff klarer ikke å holde følge med jevngamle treningskamerater når de løper tre kilometer – selv om han trener mye.

Nynner på sanger

Jakob har alltid løpt og synes det er noe av det morsomste han vet. Det er lenge siden han løp fra jevngamle kamerater når de lekte i gaten, på trening får han bryne seg mot de litt eldre guttene.

- Hva gjør du når du blir sliten?

- Jeg biter tennene sammen. Når jeg løper ute, liker jeg å nynne på sanger. Da glemmer jeg litt at jeg er trøtt, sier den lynraske 11-åringen.

Tjelta har testet Jakob to ganger. Resultatet viser et oksygenopptak på 68 ml/kg/min og en aerob terskelfart på 15,6 km/t (se forklaring i egen sak). Under O2-testen holdt han på det meste en hastighet på 20 km/t, med én prosent stigning på tredemøllen.

Arv eller miljø?

Arv og miljø er tema som ofte blir debattert, både i dagliglivet og i forskningsverden. Men hvor mye betyr det ene i forhold til det andre når vi snakker om utholdenhetsidrett?

- Både arv og miljø spiller en rolle. Det er ingen som blir verdensmester uten de rette genetiske forutsetningene, men det er heller ingen som blir toppidrettsutøver uten å trene mye og riktig, sier Tjelta, som ikke kan svare på hvor mye av en idrettsutøvers prestasjoner som kan tilskrives arv og hvor mye som er et resultat av trening.

- Riktig trening og mental innstilling er det jeg som trener er mest opptatt av. Jeg har vært vitne til mange talenter som ikke har nådd opp på grunn av at de ikke trener nok og riktig. Men som forsker kan jeg ikke forklare hvorfor Bjørn Dæhlie ble verdens beste skiløper uten å trekke inn betydningen av gode gener. Trening kan aldri fullt ut kompensere for god genetikk, poengterer han.

70 prosent gode gener?

Ved NTNU forskes det også på utholdenhet. Men utgangspunktet for forskningen er ikke å forklare hvorfor talenter blir best, men for å finne ut hvor godt "vanlige" folk responderer på utholdenhetstrening med tanke på fremtidig behandling av hjertepasienter.

Forskningsresultatene fra studien ved NTNU vil ikke foreligge før tidligst i april, men amerikansk forskning konkluderer med at 70 prosent av en persons utholdenhetskapasitet kan skyldes arv. Andre snakker om 40 til 60 prosent.

- En stor del av kondisjonen din er medfødt, sier forsker og fysiologiprofessor Ulrik Wisløff ved NTNU. Han har stor tro på forskningen som konkluderer med at minst 70 prosent av din utholdenhet skyldes arv.

Men selv om Wisløff går lengre enn Tjelta i å gi et klart svar på arv og miljøs betydning for den enkelte, er han helt enig i at riktig trening er nøkkel til suksess i utviklingen av et talent til en toppidrettsutøver.

Erfaring

Jakob har fire eldre brødre. To av dem har allerede skaffet seg et navn i friidrettsmiljøet. 21 år gamle Henrik er i europatoppen for juniorer, mens 18-årige Filip er blant Norges raskeste i sin klasse. Det er derfor ikke vanskelig å argumentere for at god utholdenhet bokstavelig talt "runs in the family". Men det er likevel ikke gitt at Jakob oppnår samme suksess når han er på deres alder.

Eystein Enoksen mener at jo yngre en utøver er, desto mer kan du skylde på arv.

- Gode gener er viktigere når vi forklarer Jakobs styrke, enn når vi for eksempel skal forklare hvorfor en eldre person lykkes. Løping er ofte noe som "vokser på deg" i takt med treningsmengde. Grete Waitz og Ingrid Kristiansen var for eksempel ikke på noen statistikker over landets beste før de var 15-16 år, til tross for at de selvsagt også er arvelig disponert for å bli gode løpere, sier Enoksen.

Han understreker imidlertid at Jakobs solide utholdenhet viser at 11-åringen har løpt mye.

- Jakob har gitt næring til utholdenhetsgenene sine på en bra måte. Og med fire eldre brødre har han tidlig hatt noe å strekke seg etter. Det har trigget driven i ham, sier Enoksen.

KOMMENTARER Våre regler

Fakta

Visste du at...

folk som løper fort på 60 meter og sakte på lange distanser, har flere hurtige enn utholdende muskelfibre i kroppen.

forskning viser at oksygenopptaket er relativt lavt hos sprintere og de trenger ikke høyere for å prestere bra.

når en sprinter begynner å trene utholdenhet, vil de hurtige muskelfibrene gradvis bli mer utholdende og dermed bedre utholdenhetskapasiteten.

utholdende muskelfibre derimot ikke kan omdannes til hurtige muskelfibre. En sprinter kan altså etter mye trening bli relativt god på langdistanse, men aldri omvendt.

Ord og uttrykk i 
utholdenhetstrening

Maksimalt oksygenopptak: Jakob har et maksimalt oksygenopptak på 68 ml/kg/min. Det maksimale oksygenopptaket beskriver hvor mye oksygen kroppen klarer å ta opp pr. minutt under maksimal anstrengelse, oppgitt i liter/min eller ml/kg/min. Ditt maksimale oksygenopptak er med på å bestemme din aerobe kapasitet (kondisjon). Hjertemuskulaturen er ikke fullt utviklet før i begynnelsen av 20-årsalder, dette er den perioden hvor folk har best forutsetninger for å måle høyest O2.

Barn har generelt høyere gjennomsnittlig oksygenopptak enn voksne, fordi du deler på antall kilo når du regner deg frem til verdiene. Jo færre kilo du trenger dele på, jo høyere oksygenopptak.

Anaerob terskelfart: Jakobs anaerobe terskelfart er 15,6 km/t. Det er den høyeste arbeidsbelastning han kan ha hvor det er likevekt mellom melkesyre som blir produsert og den melkesyren som kroppen hele tiden klarer å eliminere. Det er særlig denne som imponerer utholdenhetseksperter. Løper en på hastigheter godt over den anaerobe terskel vil det etter hvert hope seg opp med melkesyre, og farten må settes ned. Godt utholdenhetstrente kan løpe i en fart tilsvarende farten ved anaerob terskel i ca. en time. Utrente ca. 40 min.

Maksfart: Det hurtigste Jakob klarte å løpe på møllen var 20km/t. Han holdt farten i et par minutter.

Dette deler våre lesere på Facebook: