-
TROR PÅ FORANDRING: Lege Andreas Eenfeldt tror at fedmebølgen etter hvert vil legge seg, og at befolkningen vil bli slankere igjen. Lavkarbo er nøkkelen til det, mener Eenfeldt.FOTO: Marita Aarekol
- Lavkarbo er svaret
Lavkarbolege Andreas Eenfeldt er motstander av å "skjære bort friske organer".
AV: øystein vik
- Jeg er kritisk til fedmeoperasjoner fordi man ofte gjennomfører dem uten å ha gitt pasientene hjelp til å prøve lavkarbo først. Det finnes 16 moderne studier av høyeste klasse som dokumenterer at man går effektivt ned i vekt med lavkarbo, sier Andreas Eenfeldt, lege og spesialist i allmennmedisin.
Eenfeldt holder til i Karlstad i Sverige, og står bak boken Matrevolusjonen og Sveriges mest leste helseblogg, kostdoktorn.se.
Bergens Tidende skriver fredag at 90.000 nordmenn innfrir kriteriene for å gjennomføre en fedmeoperasjon. Det vil si at de har en BMI over 40 eller over 35 med tilleggssykdommer. For at en person på 180 centimeter skal ha over 40 i BMI, må vedkommende være 130 kilo.
Samtidig øker forekomsten av fedmeoperasjoner i Norge. I 2011 ble det utført 2500 operasjoner, mens behovet kanskje er så stort som 7500 operasjoner årlig, ifølge kalkyler fra Sverige.
Sammenligner med lobotomering
- Problemet er at helsevesenet ignorerer hvor effektivt lavkarbo er, og overvektige får i stedet råd om å spise mindre, løpe mer og velge mindre tallerken. Det er dårlige råd. Og når folk mislykkes med dette, slik de fleste gjør, er svaret å skjære bort friske organer. Det er jeg veldig kritisk til, sier Eenfeldt.
- Vi har gjort kirurgi før i mangel av bedre alternativer. En periode opererte man bort store deler av magesekken for å behandle magesår, men så oppdaget man at det var en bakterie som forårsaket magesåret som man kunne behandle. Du har også lobotomi der man opererte i hjernen, uten at noe nødvendigvis var sykt.
For personer med en BMI opp mot 40 eller mer, går ikke Eenfeldt med på at det hjelper å spise mer fullkornbrød eller fullkornpasta.
- Det er kanskje en god forandring, men det er ikke nok å bare bytte fra hvitt brød til grovt brød. Om man er frisk og smal kan det være nok å holde seg til fullkorn, men for folk med over 40 i BMI er det en dråpe i havet, sier Eenfeldt.
- Det er bra å trene mer, stresse mindre og sove bedre, men holder man seg ikke til lavkarbo, vil ikke vektreduksjonen fungere for fete mennesker, sier Eenfeldt.
Les også
1 av 200 dør
Ifølge artikkelen "Oppfølging etter fedmekirurgi" publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i oktober 2011, får rundt fem prosent av dem som utfører en såkalt gastric bypass alvorlige komplikasjoner. 0,5 prosent dør av operasjonen.
Gastric bypass er den vanligste formen for fedmekirurgi i Norge. Fedmekirurgi er også assosiert med vitamin- og mineralmangel, øket forekomst av selvmord, overskuddshud og andre komplikasjoner. Samtidig er fedmekirurgi den eneste behandlingsformen som er dokumentert gjennom forskning å gi varig vektreduksjon hos sykelig overvektige.
- Jeg tror helsevesenet vil få et berg av pasienter som vil oppleve langsiktige komplikasjoner etter å ha fått fedmekirurgi. Vi har ikke en gang sett begynnelsen av dette. Vi har jo bare holdt på med denne type kirurgi i 10 år, sier Eenfeldt.
Vil forandre verden
Gjennom sitt forfatterskap og sin blogg prøver Eenfeldt ifølge seg selv å forandre verden. Han argumenterer for et kosthold med få karbohydrater uten snop, chips, brus, kaker, pasta, brød, ris og poteter. I stedet vil han at folk skal spise mer grønnsaker, kjøtt, fisk, egg, og at ikke minst meieriprodukter med fullt fettinnhold. Lettprodukter vil han avskaffe.
Eenfeldt har selv aldri sendt noen videre til fedmekirurgi gjennom sin legepraksis. I stedet anbefaler han lavkarbo for pasientene.
- Jeg tror det er en forandring på gang. Det er flere leger og professorer som anbefaler lavkarbo i dag. Men det er som å snu på en oljetanker. Det er mange gamle holdninger og mye prestisje. De som kommer mellom er pasientene, sier Eenfeldt.
Fakta
BMI
Står for Body Mass Index, eller kroppsmasseindeks.
BMI defineres som kroppsvekten dividert med kvadratet av høyden angitt i meter (kg/m2).
En kroppsvekt som tilsvarer en BMI-verdi på mellom 20 og 24,9 regnes som normalt. En BMI-verdi mellom 25 og 29,9 omtales som overvekt, mens en verdi over 30 omtales som fedme.
BMI brukes internasjonalt for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved over- og undervekt og for å følge utviklingen i en befolkning. BMI tar ikke hensyn til fordelingen av overvekten mellom muskelvev og fettvev.
KOMMENTARER Våre regler